Da Veiholmen nesten ble tatt av havet




Denne artikkelen ble publisert på Veiholmen.com i forbindelse med 70-årsdagen for Ronna i 2008. Artikkelen er publisert på nytt til glede for nye lesere.

– Det er med blandede følelser jeg hører værvarsel om orkan og springflo, for ei slik ei vannvittig natt håper jeg ingen må oppleve en gang til, forteller Andreas Antonsen. Han var 13 år den gangen og husker godt den dramatiske natta.

På bildet øverst i artikkelen kan du se Augusta Øyen beskue ødeleggelsene i Sandavågen etter “Rånna”. Ødeleggelsene er store. Den hvite bygningen til høyre i bildet er det som i dag er museet Sanden. Bolighusene på Været gikk det stort sett bra med, men naust og bruk gikk der værre med. Til venstre i bildet ser du brygga som hører til Sanden, den ble veltet av pillarene den stod på, og brygga måtte jekkes opp på plass igjen. Den står den dag i dag, mange andre naust forsvant for godt.

Det er lenge siden 6. mars 1938, men fortsatt snakker mange om «Rånna». Det er det den blir kalt stormfloa som feide inn over Veiholmen den natta.

Se bildegalleri:
70 år siden «Rånna»

Vestsiden av Jettevilla etter “Rånna”.

I fem døgn hadde det blåst kulig og storm. Vinden kom fra sørvest til nordvest. Utover ettermiddagen og kvelden lørdag 5. mars 1938 ble stormen sterkere og sterkere. Rundt midnatt gjorde vestavinden det umulig å bevege seg ute. Ingen vet sikkert hvor kraftig vinden var, sannsynligvis var det orkan. Havet var urolig, enda visste ingen hva slags krefter som skulle slippes løs i løpet av natta.

– Værmeldingene var dårlige og mannfolka gikk vakt i den sterke vinden for å passe på naust, båter og hus. Siden sjøen var svært grov og vinden sterk hadde vi flytta fra heimhusa på «Otterholmen ytre» på Jettevilla der Else Antonsen bor i dag og opp i «Trinahusa», forklarer Andreas. «Trinahusa» ligger høyere og lenger inn på Været og skulle bli et samlings og tilfluktssted denne natta.

Slik ser det ut på Otterholmen på Jettevilla i dag. Brokara etter Aaspåsbryggå som ble tatt av sjøen den natta og dratt inn i Dalaosen står fortsatt igjen 70 år etter. Det hvite huset til høyre på bildet er Andreas Antonsen sitt barndomshjem “Ytter Otterholmen”. Foto: Geir Magne Aandahl.I halv to-tida nærmer deg seg flo, og plutselig skjer det ingen hadde forventet.
– Vi våkna da Magda Nordbakk skreik etter hjelp utenfor huset, minnes Andreas. Hun var høygravid og bantung og

strevde med å komme seg lenger opp på land. Da hadde «Rånna» allerede truffet Været, etter dette var alt bare kaos.
– Emil Knutsen ble tatt av bølgen, men klarte å klore seg fast i ei flaggstang da bølgen dro seg tilbake. Fortumlet og skamslått ble han berget innomhus. Senere på natta kom Johannes Øyen innom «Trinahusa» med ei flaske konjakk for å prøve å få varme i den stakkars skrotten som de hadde pakket inn i tepper. Like etter kom Peder Edvardsen inn med ei høne under hver arm, hønene hadde han berget fra et nausttak som hadde kommet rekende. På denne tiden var det mange høns- og grisehus på Været og mange av disse ble knust til pinneved. Høner og gris løp rundt i panikk om natta, vi var alle livredde, forteller Andreas. Vi hadde jo hørt om orkan og springflo som tidligere hadde gjort stor skade, men ingenting kunne måle seg med dette. Det var et forferdelig syn som møtte oss da morgenen kom.

Ida Iversen var 14 år i 1938. Hun og befant seg i barndomshjemmet «Nerdbakk» på Bakkan da «Rånna» kom. – Vi sov godt helt til morgenen kom, vi ungene, forteller Ida. Hun merket ikke noe til selve flodbølgen om natta, men husker godt at hun ikke fikk gå ut før utpå ettermiddagen dagen etter fordi moren var redd for at det skulle komme flere bølger.
– Det første vi så var tang og vrakgods helt opp til husveggen, og nede ved kjellerlemmen fant vi uer. Jeg husker alt var så stille da vi kom ut, helt vindstille var det blitt. Vi ungene lette etter fisk på skolplana der gammelskolen sto like foran huset vårt. Det var store mengder tang overalt og i tangen fant vi mest dypvannsfisk, både uer, brosme og lange. Mye av fisken levde og noen spiste vi sågar til middag husker jeg, minnes Ida.

(Artikkelen fortsetter under kartet.)

ronnakart.jpg

På to plasser hadde bølgene feid på tvers over Været. Vannet hadde presset seg gjennom fra Dalaosen, over Været, forbi Havkroa og ned i havna. Vannet hadde også gått fra Sandavågen, feid forbi Bedehuset og Samvirkelaget og ned i sjøen. Utrolig nok var det ingen som omkom den natten, men skadene på hus, båter og naust var store.

– Rester fra sjøhus og dyrefjøs lå knust over hele Været, forklarer Andreas Antonsen. På rekkverket på Sementveien hang det tang hele veien. Ved Vasskaia (der redningsskøyta pleier å ligge i dag) lå ei stor jekt denne natta, den ble tatt av bølgen og slengt inn i brygga der Coop-butikken ligger i dag. Dagen etter «Ronna» stod baugspiret til jekta igjen i bryggeveggen i andre etasje!

Nede i Dalaosen så det forferdelig ut med enorme mengder vrakrester, minnes Ida.
– Både Aspåsbrygga på Jettevilla og et stort bolighus som sto på Valen hadde havnet der. Det var nå ennå godt det ikke bodde folk i det huset den gangen. I Dalaosen lå det også en død gris og mange døde høner husker jeg. Borte i bukta på Klakken så det veldig ille ut. Der sementveien gjør en stor bue, lå restene av mange naust og bruk knust. De voksne fortalte om en stor båt som lå utenfor Været om natta. Det var en utenlandsk båt og de hadde hørt rop om hjelp fra de ombord, men med den båten gikk det godt tross alt.

– Da vi dro hjem til heimhusa så vi at sjøen hadde gått helt opp til femte trinnet på loftstrappa, forteller Andreas. Vi savna levendefiskbåten vår også, den fant vi igjen der Åse og Jostein Sørmo har hagen sin i dag.

Veien mellom Været og Innveien ble bygd 7 – 8 år tidligere, mange tror at denne veien bidro til at ødeleggelsene ble så store som de ble.
– Jeg tror bølgen traff Sementveien og der skolen ligger på Innveien i dag først, forklarer Andreas. Han tror at det først var da bølgen trakk seg tilbake og rullet mot Været at den gjorde størst skade. For også på Innveien lå det store mengder tang og død småuer. Det som er litt rart, forklarer Andreas, er at i tiden etter «Rånna» var havet grønnfarget og det fantes ikke fisk i havet på lang tid.

I følge boka «Veidholmen i gammel og ny tid» viste fiskarlagets opptelling etter stormfloa natt til 6. mars 1938 at 25 hus ble ødelagt i tillegg til at mange fikk skader. 35 småbåter forsvant sammen med fiskeredskaper. En større båt som var ilandsatt på Innveien ble ødelagt. Skadetaksten etter stormfloa ble på 45.000 kroner, en stor sum for 70 år siden. Lokalavisene slo ulykkesnatta stort opp og startet innsamling. Naturskadefontet kom også inn i bildet. Gjennoppbyggingen tok raskt til og selv om «Rånna» gjorde store ødeleggelser førte den også til at levestandarden for mange ble bedre i etterkant.

– Jeg tror nok at om moloen ikke hadde vært der den natta, hadde det gått mye værre, forklarer Ida som i dag er blitt 83 år gammel.
– Vi slapp heldig fra det. Men jeg tenker på det ennå, når jeg hører værmeldinga melder storm og uvær, så kommer minnene om den natta for sytti år siden tilbake igjen.

Veiholmen.com takker Jahn Arne Danielsen for bildene fra 1938. Danielsen har samlet sammen bildene til nyutgivelsen av «Veidholmen i gammel og ny tid». 

Se også:
Bildegalleri70 år siden «Rånna»


Slik så det ut på Jettevilla etter “Rånna” for over Været natt til 6. mars 1938.