Karsten Rokstad låser opp døra på Haugjegla fyr. Foto: Kjell Jøran Hansen

Svipptur til Haugjegla
Kjell Jøran Hansen, kjell@veiholmen.com, Publisert 10.07.07 kl 10:32

Et ektepar fra Trondheim stiger i land på flytebrygga ved Samvirkelaget. Sammen med datteren har de tilbrakt natten ute på fyret. Blide og fornøyde løfter de koffertene på land. Det er tydelig at de har hatt et fint opphold på Haugjegla.

Båtreisa utover fra havna til fyret tar ikke mange minuttene, og i finværet er det en flott tur med litt vind i håret. Karsten Rokstad manøvrerer mellom støttene og ut leia. Vel framme får vi omvisning i naustet. Her dro de båtene opp på land forteller Karsten, det var verre værdager enn dette og båtene kunne ikke ligge nede ved kaia. I dag er det ikke båter i naustet, men kanoer. Det er også spisebord og grill slik at de som overnatter på fyret kan spise på kaikanten mens de ser utover skjærgården.

Dårlig naboskap
På turen langs den smale veien fra naustet og bort til fyrtårnet får vi stifte bekjentskap med naboene. Hundrevis av terner hekker ute på øyene rundt fyret, og de er ikke glade i besøk. Som små bombefly suser de over hodene våre med klar beskjed om at vi bør komme oss bort til fyret så fort som mulig. Karstein foreslår å holde ene hånda i været, de stuper nemlig etter høyeste punkt og det er kanskje greit at de ikke treffer hodet. Det blir tid til en liten nervøs latter før en ny skvadron passerer 30 til 40 centimeter over hodene våre. Lettelsen er stor når vi endelig kan komme oss opp trappa og Karsten tar fram nøkkelen.

Fyrvokteren er ikke hjemme, det har han ikke vært siden fyret ble automatisert i 1988. Fyret som ble bygd rundt 1920 bærer preg av at det står værhardt til. Selv om kystverket sammen med firmaet som leier ut fyret malte fyrtårnet i fjor ser man raskt at det kan gå hardt for seg værmessig her ute.

Fyrtårnet er 21 meter høyt. Det står alene midt på ei øy helt ytterst i havet. På grunn av plasseringen måtte fyrvokterne bo i selve fyrtårnet. Å bygge en fyrvokterbolig på skjæret ville nok fungert dårlig. Etter å ha gått opp de første trappene kommer vi til kjøkkenet. Utsikten fra kjøkkenvinduet kan ingen klage på. På bordet har gjestene fra Trondheim som vi møtte på kaia plassert en liten bukett blomster i et melkeglass. Oppover etasjene er det flere soverom, spiserom, dusj og bad. På veggene henger bilder fra tiden da fyrvokterne holdt til her, på ett av dem kan du se bølgede piske langt opp på fyret.

Romantisk med fyr
I sjuende etasje ligger bryllupssuiten. Dette soverommet er det siste rommet vi passerer før vi kommer til toppen. Faktisk har det vært både bryllup, bryllupsnetter og frieri her ute forteller Karsten. Og det er bare noen måndeder siden noen fridde her ute sist. Hun var lykkelig uvitende om hva kjæresten hadde planlagt, ler han. Vi ordnet med champagne og de hadde nok ei fin helg med god mat og minst en stor overraskelse.

Karstein må frem med nøklene igjen. Døra opp til lampene er låst, hit opp skal ingen uten at han er med. Fyret brukes fortsatt som navigasjonshjelpemiddel for båtene som går forbi så det er nok tryggest slik. Det er varmt oppe i tårnet. Vinduene oppe i lampehuset fungerer nesten som et drivhus i varmen. Midt i rommet står linsehuset produsert i Frankrike på begynnelsen av 1900-tallet. Det er fortsatt i bruk, og inne bak prismene står to 100 watts lyspærer. Bare en av dem er i bruk om gangen forklarer Karsten, den andre pæra er en reserve i tilfelle den første går. Skulle det skje får Kystverket automatisk beskjed og noen må ut hit for å skifte.

Lyset fra Haugjegla når over 15 nautiske mil ut i havet. Oppe i linsehuset er det montert røde og grønne plastplater. Det er disse som lager de røde og grønne sektorene som forteller båtene hvor det er trygt å seile. Haugjegla skal lose skipstrafikken trygt inn Ramsøyfjorden til eller fra Trondheim, eller båtene som skal reise langs kysten fra Hustadvika og nordover forbi Frøya.

I dag steiker sola inn i lyktehuset og sikten er klar. Herfra får man oversikt over hele Veiholmen. I bakgrunnen ligger Smøla og vindmølleparken, og enda lenger bak ligger Tustnafjella. Den andre veien kan du skimte Slettringen fyr på Titran, ellers er det bare hav så langt øyet kan se. Her er nødutgangen, sier Karsten og peker på døra ut til den øveste balkongen. Begynner det å brenne lenger ned så må vi fire oss ned her vel tjue meter. Vi tar heller trappene selv om de er bratte og smale. Det er på tide å reise hjem igjen. Ternene venter på oss, humrer en i reisefølget i det han går ut døra...

Se flere bilder fra fyret:
Omvisning på Haugjegla fyr


Veiholmen sett fra toppen av Haugjegla fyr. Vindmølleparken på Smøla i bakgrunnen. Foto: Kjell Jøran Hansen

FAKTA: Haugjegla fyr

- Eies av Kystverket, fredet etter lov om kulturminner. - Ledfyr, 21 meter høyt rundt tårn på betongsokkel. - Bygd 1919-1924, bemannet fremtil 1988 da fyret ble automatisert og avfolket. - Lyset fra Haugjegla fyr når 15,3 nautiske mil ut i havet ved optimal sikt. - Haugjeglas lyskarakter er Oc (2) 8s, det vil si fast lys 8 sekundder med to korte formørkelser. - Haugjegla er det nordligste byggverket i Møre og Romsdal fylke. - Fyret er ikke landfast og det kreves båt for å komme ut dit. - Hopen Aktivitetsgård leier ut Haugjegla fyr til overnatting. Fyret er nyoppusset innvendig. Bestilling: tlf 957 51 730. Kilde: Wikipedia.no Foto: Kjell Jøran Hansen